Hitchcock maraton

I helgen hadde jeg og min kjære en bunke med Hitchcock filmer vi skulle se. Vi rakk å komme gjennom 7 av 8 filmer og her kommer en fin liten oppsummering av disse i rekkefølgen vi så de:

Vertigo: 8/10

Jeg visste ikke helt hva slags forventninger jeg skulle ha til Hitchcock filmene, men siden Vertigo har en snittkarakter på 8.5 på IMDB så håpet jeg jo på at det skulle være en bra film. Og filmen svarte til forventningene. Filmen er en slags psykologisk triller som lefler litt med det overnaturlige, den gir deg en spenning som varer hele filmen, og slutten er overraskende. En film alle bør se, og som jeg gjerne kan se flere ganger.

Rear Window: 8/10

James Stewart spiller en fotograf som har vært utsatt for en ulykke og fått gipsa beinet. Pga det er han ikke veldig frivillig sykemeldt og rullestol bundet, og får dagene til å gå ved å kikke på naboene sine. En dag blir han overbevist om at en av naboene har drept kona, og han prøver å finne beviser for dette. I Rear Window viser Hitchcock hvor enkelt og genialt ting kan gjøres.Her er ingen stor action scener, eksplosjoner eller mange forskjellige locations.Alt er filmet i og fra leiligheten til Stewart, (kan sammenlignes med den norske filmen: Skulle det dukke opp flere lik). Så vi ser hva han ser gjennom vinduene sine når han er små creapy og spionerer på naboene. Nok en film som kan trygt anbefales til alle! 

North by Northwest: 8/10

Man må elske norske oversettelser. North by Northwest har blitt til: "Med hjerte i halsen". Men nok om det. North by Northwest er en klassisk film om rolle-forviklinger. Roger Thornhill (Cary Grant), jobber i et reklamebyrå i New York, da han en dag blir kidnappet av 2 menn som tror han er en spion. Han klarer å komme seg unna, men i forsøket på å finne ut hvorfor han ble kidnappet, blir han mistenkt for drap på en FN ansatt. Han flykter fra New York for å finne svar, med både politiet og utenlandske agenter etter seg... Filmen har noe veldig James Bondsk over seg, noe jeg likte veldig godt. Filmen er som en god Bond film, full av stunts, actionscener og spenning helt til slutten. Og selvsagt stikker han av med jenta også 

The Birds: 6/10

Skrekkfilmer er vanskelig.Det skal mye til for at jeg blir skremt, og tror knapt jeg har blitt skremt av skrekkfilm siden The Blair Witch Project. Men jeg ble positivt overrasket over The Birds... Altså, jeg ble ikke skremt, det var ikke mye blod og gørr, men det var fremdeles en god og uhyggelig stemning i filmen. Den bruker lang tid på å bygge seg opp, før fuglene virkelig slår seg sammen og bestemmer seg for at det er på tide at menneskene kom på middags menyen. Hvorfor fuglene bestemmer seg for å gjøre dette får vi dessverre aldri noe svar på, noe jeg kunne levd med, men avslutningen er såpass WTF? at filmen ender på en 6.

The Man Who Knew to Much: 7/10

Her har du en god triller fullt på høyde med mye av det som kommer ut idag. I tillegg så filmen meget bra ut på dvd selv om den er fra 1956. Filmen kjører høyt tempo fra start til slutt, og de 2 timene som filmer varer, er over før du vet ordet av det.

Shadow of a doubt: 7/10

Min første Film Noir. I sort/hvit og fine farger som det heter. Filmen har en god historie, men den mangler litt for å få meg til og bli helt oppslukt. Karakterene er også ganske gode, spesielt en veldig morsom karakter, nemlig kameraten til faren. Han har nemlig interessen av å planlegge og fortelle om hvordan han kunne ha tatt livet av faren på forskjellige måte. Også lillesøsteren i filmen er både morsom og flink, og veldig veldig vesle voksen. 

Marnie: 7/10

Jeg liker Sean Connery. Både i nye og gamle filmer. Og i Marnie er det intet unntak. Han gjør en solid rolle og har bra kjemi med Tippi. Filmen er en psykologisk triller, hvor rollen til Sean Connery prøver å finne ut hvorfor Marnie (Tippi) har blitt som hun har blitt. Spennende film, men den mangler litt for å komme opp på 8.